Ingen kan vel være mer stolte på 17. mai enn min generasjon? De fleste av oss har både barn og barnebarn. Vi kan stå med rak rygg og hevet hode mens våre stivpyntede etterfølgere marsjerer rundt og feirer uavhengighetsdagen.

Det har blitt sagt mye stygt om min generasjon, og selv om vi har gjort mye rart, må vi være enige om at vi er uovertrufne på ett punkt. I all beskjedenhet tror jeg vi kan være enige om at ingen foreldregenerasjon gjennom historien har gjort en dårligere jobb. Vårt ønske om å gi barna et perfekt liv har ganske enkelt ødelagt dem.

I stedet for å lære ungene våre at det er nødvendig å jobbe om du ønsker å omgi deg med fine ting, har vi rett og slett bare gitt dem alt de peker på. Leker, klær, datamaskiner, mobiltelefoner, utdannelse, reiser, penger etc. etc….

Vi har forledet barna til å tro at DE er det mest verdifulle og enestående på denne kloden. Det er feil og totalt forkastelig! MIN GENERASJON er det mest verdifulle og enestående på denne kloden.

Hvorfor: Vi er etterkrigsgenerasjonen. Vi har skaffet oss alt, vi har skaffet det større, blankere og raskere, og vi har skaffet oss det NÅ! Vi vet at det er viktigere å se bra ut – enn å være bra. Vi har grunn til å være stolte. Vi har filleristet grunnloven for alt som er verdifullt – og brukt det opp.

Men det er flott at de små også får noen bekymringsløse år hvor de kan vinke med flagg og hylle friheten. De skal tross alt slave resten av livet for å gjøre opp gjelden vår.

Eller kanskje ikke? Det ligger vel i det menneskelige gen å opponere mot sine opphav, så kanskje det toget de til slutt ender opp i – blir for å protestere mot grådigheten?

Ingen kommentarer

Tommy Steine og Madcom har stått frem i aviser og innrømmet at de er idioter. De har med åpne øyne, som mange andre kjendiser før dem, gjort økonomiske vurderinger som uten tvil ville blitt gjort bedre av bikkja mi.

Etter å ha lest om hvor dumme de har vært, lo jeg så lenge og hardt at det begynte å piple blod fra munnvikene mine.

Tommy Steine og Madcon er so out! Å sløse med penger er ikke lenger noe som er forbeholdt kjendiser med billige lån og hundrevis av kredittkort. Norges svar på Elton John, en som aldri tenker på hvor mye penger han roter bort, er den norske stat.

Ingen kjendiser kan konkurrere mot for eksempel Avinor, et statlig selskap som planlegger å bruke femti millioner kroner på en ny logo de ikke trenger fordi de har MONOPOL på drift av flyplasser. Femti millioner er selvsagt ikke mye når det gjelder statlig sløsing, men heldigvis er Avinor bare i planlegningsfasen. Om det går med dette som det gjør med de fleste andre statlige planer og budsjetter, vil utformingen av logoen kreve minst trehundre konsulenter og koste et par milliarder kroner.

I 1970 var The Rolling Stones et av verdens største rockeband, bare overskygget av The Beatles. Etter noen år med stor suksess, startet de sitt eget plateselskap og fikk laget den nå så verdensberømte tungelogoen. Den ble designet av en student, og kostet ifølge biografien om Mick Jagger, femti (50) pund. Selv om vi legger inn en galopperende inflasjon fra 1970 og oppover, er det lett å skjønne at verdens mest forfylla og neddopa rockeband var mer edrulige den gang, enn det Avinor er i dag.

Hvordan er det mulig å bruke femti millioner på å gi et monopol ny logo, har du kanskje lyst til å spørre? Som alle vet; så fort statsdrevne institusjoner får ferten av en skikkelig dårlig idé, slipper de sjelden tak i den. Ofte, og spesielt om det blir bevist at det er en virkelig råtten idé, klynger de seg til den i årevis.

Det morsomste med Norge, bortsett fra at hvilken som helst idiot kan bli politiker, er at staten tror den har ubegrenset med midler som bare kan sløses bort mens politikerne ligger i hengekøyer og forspiser seg på livets goder.

Hva har skjedd med Norge? Vi bruker penger på en måte som får andre land til å tro at hele folket er løsemiddelskadet. Ingen reagerer på offentlig sløsing selv om budsjettene er så digre at de har egen tidssone.

Et av kriteriene for å få lov til å bli politiker burde være at man først i ett år har gått fra dør til dør og solgt støvsugere. Da ville de kanskje få en viss forståelse for hvor vanskelig det er å tjene penger?

Noe som virkelig overrasket meg etter å ha lest økonominyheter i flere tiår, er at Det norske Storting faktisk finnes og er operativt i Oslo. Akkurat som deg, var jeg overbevist om at Stortinget for lengst var blitt kjøpt opp av Olav Thon og konvertert om til små, sentralt beliggende luksusleiligheter.

Men sannheten er at Stortinget eksisterer – og fremdeles utfører de samme oppgaver som det en gang ble opprettet for – nemlig å gi fullstendig ansvarsløse og ubrukelige personer mulighet til å gå av med høy pensjon etter bare åtte yrkesaktive år.

Det jeg selvsagt kan forstå er hvorfor udugelige personer gjerne vil sitte på Stortinget og late som om de er viktige personer. Hva som er vanskeligere å fatte, er at du og jeg faktisk har gitt dem tillatelse til å sitte der og bestemme over livene våre. 

 

Ingen kommentarer

Det idérike politiske partiet SV ønsker stadig vekk å innføre nye regler og forbud.  Det siste nå, er aldersgrense i alpinanlegg. Endelig et fornuftig forslag!

Jeg er sikker på at du har lagt merke til at det hvert år finnes tusenvis av middelaldrene menn som spenner på seg langrennski og løper etter hverandre som gale trekkhunder i noe de kaller Birken. Dette er menn som har nådd det punktet i livet hvor de har gitt opp å imponere damer, og i stedet forsøker å utkonkurrere hverandre fysisk. For eksempel ved å se hvem som klarer å produsere mest sikkel i løpet av noen formiddagstimer.

Hvorfor gjør de dette? Svaret er enklere enn du tror:

De fleste smågutter med sykkel har en eller annen gang glippet pedalen og landet på stanga med et skrik. Ofte er det starten på en testosteronlekkasje som forårsaker at manndommen sakte siver ut av kroppen. For å skjule dette tapet for omverden, velger noen å tilbakelegge lange distanser på ski i ulendt terreng. Det er ganske ufarlig, bare veldig dumt.

Det som er livsfarlig, og som hvert år koster samfunnet milliarder av kroner, er menn som ønsker å overbevise yngre kvinner om at de fremdeles har testosteron i kroppen. Det er en alvorlig psykisk lidelse som ofte slår ut midt i førtiårsalderen.

Dessverre finnes det bare én terapi som virker: Å risikere liv og lemmer ved å utføre farlige fysiske øvelser.

En aktivitet menn tror imponerer kvinner mer enn gullkort og Mercedes, er å sette utfor bratte bakker på ski.

Å suse ned, for eksempel Eksperten i Hemsedal, har både positive og negative sider. Den positive er at det er veldig enkelt, noe alle kan klare. Du bare vender skituppene nedover og sklir avsted.

Den negative siden er viktigere. Etter at hastigheten passerer ti kilometer i timen, blir det plutselig vanskelig både å svinge og stoppe. Slike øvelser ser lette ut når du ser dem på tv, men etter du har kommet opp i en aldrer hvor knærne dine er like elastiske som to Leca-blokker, er det ikke lenger du som bestemmer. Det er tyngdekraften.

 En kamerat av meg ble skilt rett før Påsken i fjor, og han var desperat på jakt etter en mulighet for å imponere nye ofre av det annet kjønn. Han raste utfor Eksperten i Hemsedal og kjørte rett inn i et heishus. Beina i kroppen hans ville ikke blitt mer effektivt most om han hadde tatt ut hele ryggraden og kjørt den fire timer i en blender. Og han har ennå ikke klart å sjekke opp en ny dame, til tross for at rullestolen hans er fabrikkert av Maserati.

Snowboardkjøreren han traff på vei inn i heishuset var heldigere. Han ble umiddelbart brakt til Rikshospitalet med luftambulanse. Tre av landets fremste kirurger jobbet to skift uten å klare å fjerne slalåmstøvelen som hadde kilt seg fast mellom rumpeballene hans.

Men det var flaks. Ulykken åpnet opp en helt ny karriere. Han er i dag er den eneste i verden som er godkjent for å sitte når han deltar i snowboardkonkurranser, og i tillegg fikk han utbetalt en formue fra SV for å fronte deres kampanje for å forby menn over førti år adgang til norske alpinanlegg. 

Og for sikkerhets skyld, den eneste fornuftige fritidsaktiviteten for menn over femti år er denne:

Ingen kommentarer

Ingen kommentarer

Folk sier ofte til meg: ”Herodes, du lever et så spennende liv. Har du det like moro hver eneste dag?”

Svaret er nei og ja. Nei til spennende liv. Ja til moro hver dag. Jeg elsker nemlig at livet er forutsigbart og kjedelig. Det gir meg masse tid og anledning til å finne på og gjøre morsomme ting.

Jeg tilbringer mye tid på Gran Canaria, en øy i Atlanterhavet mange mennesker ser på som lite eksotisk. Men jeg liker den lille øya. Gran Canaria er en perle helt uten helsefarlig saker. Hvis du ser bort i fra aggressive norske pensjonister, er solbrenthet det mest skumle du kan oppleve – og mot det kan du lett beskytte deg med en relativt billig solkrem.

Det finnes ikke sinte dyr og eller giftige insekter på land, og til og med de typer hai og barracuda som svømmer i havet utenfor strendene, er vennligsinnede.

Klimaet er eksemplarisk, og de få vinterstormene som kommer innimellom, er ikke annet enn hva du kan regne med på en vanlig julidag hjemme i Norge. Grunnen til at jeg påpeker dette, er fordi jeg nettopp så en reportasje på CNN om en orkan som hadde herjet kysten av USA. Den utslettet en hel by, og tok livet av førti mennesker på en så grusom måte at du skulle tro at det var Jo Nesbø som hadde skrevet nyhetsinnslaget.

Den reportasjen minnet meg om hvor godt livet er på Gran Canaria, og hvorfor jeg ikke har feriehus i Thailand, Brasil eller Florida.

Det finnes mange som synes Kanariøyene er Harry, og at steder som Florida er langt mer eksotisk. Det er mulig de har rett i det, men jeg må legge til at eksotisk – også kan bety FARLIG.

For noen år siden tok jeg vare på en avisartikkel om dyrelivet i Florida. Dette er ikke tull; men bare ved å sitte i hagen utenfor ditt eget hus, kan du i Florida risikere å møte livsfarlige beist som landkrabber, alligatorer, sumpslanger og øgler på størrelse med små bikkjer. Det finnes også store, hårete edderkopper (som oppfører seg som om de akkurat har spist små bikkjer.)

Og om ikke det er nok, finnes det et forferdelig kryp i omtrent alle gressplener du kan tenke deg å sitte på. Det er noe de kaller Fireants - et LITE insekt på et par, tre centimeter – som uten problemer kan slå en voksen mann i håndbak.  Hvis du setter rumpa di ned i nærheten av en slik krabat, så ser den ondskapsfullt på deg med sine femtusensekshundreogførtitre øyene, før den stikker deg med en gift som får din bakende til å kjennes ut som om du har sittet tre timer inn i en pizzaovn.

Hver gang noen sier til meg at de ikke liker Gran Canaria fordi det ikke er eksotisk nok, så trekker jeg frem den gamle avisartikkelen og forteller dem at de farene som er beskrevet der; alligatorer, slanger, edderkopper og orkaner – det finnes ingen krem som beskytter mot det.

 

Ingen kommentarer