Groucho Marx sa: ”Jeg har mine prinsipper, og hvis de ikke passer, har jeg andre prinsipper.»
Akkurat sånn er jeg også.
Årets julebord ble likevel ekstremt vellykket. Mest takket være dyktig helsepersonell.
To av oss måtte fraktes til sykehus, men fordi ambulansepersonellet hadde nok vett til å tilføre akevitt intravenøst, avverget det et par saftige hjerteinfarkt.
Åstedet for våre utskeielser tilbød en julebuffet. Denne, basert på vage antakelser, inneholdt omtrent tjue juleretter og to tredjedeler av verdens kaloriressurser.
Selskapet var en suksess. Ved første øyekast så det kanskje ikke sånn ut. Et tomt restaurantbord i en stappfull restaurant tyder som regel på en avbestilling og ikke på en heidundrende fest.
Men om restauranten ikke hadde vært full av andre høylytte gjester, ville det ikke vært vanskelig å høre grynt og rap fra under bordet vårt. Vi lå på gulvet, som alle skjønner, fordi vi ikke klarte å forholde oss til både julemat og tyngdekraft på en og samme tid.
Ingen klarer å sitte oppreist etter å ha fortært en julemiddag på størrelse med Bjørn Eidsvåg.
Lange, hvite duker skjermet oss, men buffeten var ikke så langt unna at vi ikke klarte å strekke en arm opp etter pølser og ribbe hvert tiende minutt.
Fettinnholdet i kroppen min var så høyt at det føltes som noen hadde smurt vaselin på hornhinnene mine.
Fordøyelsessystemet herjet dagen etter i tarmene mine som om det tilhørte El Niño. ”Blåst bort” blir en for mild beskrivelse av restene som var igjen etter underbuksa mi.
Neste år, om jeg husker noen av prinsippene mine, lover jeg skal bli sunnere. Jeg har allerede bestilt personlig trener.
Han begynner 15. januar og hovedoppgaven hans blir å bestille pizza under treningen.
-oOo-
Har du lest denne: Vil du vite hvordan jeg fikk min start i showbiz?
Synes du dette er viktig informasjon, så del gjerne med andre likesinnede!
