PLAGIAT, POMP OG PRAKT


Publisert 20.7.2016

0037

Ingenting er morsommere enn folk som driter seg ut – ufrivillig! Akkurat som fru Trump gjorde da hun, sikkert ufrivillig, kopierte talen til fru Obama.

Å bli tatt for plagiat betyr alltid at du blir hengt ut til spott og spe, men la oss være ærlige, veldig få blir oppdaget.

Den første plagiatsaken jeg kjenner til, er den hvor Elia av Juda beskylder Gud for å ha kopiert tre av ti bud.

Elia, en kjent skomaker i Juda, hadde to voksne, voldelige sønner, beryktet for å misbruke røykelse. Om faren ikke ga dem gullmynter, stakk de ham med et sverd i rompa og truet ham til å jobbe syv dager i uka.

I et desperat forsøk på å holde ungene under kontroll, ropte Elia formaninger etter dem da de gikk ut i byen:

”Du skal holde hviledagen hellig!”

”Du skal hedre din far og din mor!”

En ettermiddag, etter at de to sønnene hadde brukt ham som punchingball, satt han i timevis foran et speil. Med nål og tjære, tatoverte han inn i sin egen panne ”Du skal ikke slå i hjel.”

Dette fikk mirakuløst sønnene til å roe seg, og virkningen av formaningene spredte seg blant befolkningen som en farsott.

Da Gud, flere år senere, lanserte sine ”Ti bud”, beskylte Elia ham øyeblikkelig for plagiat av tre av ”budene”.

Gud måtte bare innrømme at han ikke hadde funnet på formaningene, siden Elia allerede hadde hatt dem tatovert på kroppen over lengre tid.

Steintavlene med de ti bud ble konfiskert og Gud ble latterliggjort av alle byens vismenn.

Senere ble det oppdaget at budet ”Du skal ikke stjele” også var benyttet tidligere. En kjøpmann som hadde hatt innbrudd fem netter på rad, skrev setningen over inngangsdøra til butikken.

Heller ikke med dette budet hadde Gud oppgitt kilder, og alle, bortsett fra noen få prester, vendte ham ryggen.

Gud ble mobbet fra landet, og siden den gang har ingen sett ham.

 

Email this to someoneShare on FacebookTweet about this on Twitter