Hva jeg har lært av Jerry Seinfeld, Downton Abbey og NAV – og som du kanskje også burde tenke over?


Publisert 12.5.2017

 

Jerry Seinfelds unge sønn spurte faren: ”Pappa, er vi rike?” Jerry, en av Amerikas rikeste, svarte:

”Nei! Jeg er rik – du er det ikke!”

Dette er noe langt flere unge burde lære fra sine foreldre når de maser om penger til fullstendige unyttige ting.

Fordi alle i dag ønsker å være rike har vi skapt et samfunn hvor det viktigste er å ha mye penger, men hvor penger ikke kan skaffe deg noe som er viktig.

For hundre år siden fantes det bare noen få rike mennesker. De aller fleste var fattige. Men sosialisme har gitt oss goder og gjort oss alle rikere.

Det er bra, eller..?

Alle som har sett tv-serien Downtown Abby vet hvordan rike folk levde for hundre år siden.

Ekte rikinger hadde hjelp i huset.

En tjener hadde ansvaret for oppholdsrom, spisestuer og salonger; lakeier hadde ansvaret for å ta i mot folk og hjelpe til med servering; kammertjener og tjenestepiker hadde ansvaret for hjelpe herskapet med personlige ting som å kle seg om til middag; kokker laget mat og hushjelper gjorde rent. Gartnere tok seg av hagen og sjåførerer kjørte bilene. Barna hadde både barnepiker og lærere i huset.

Hundre år senere er vi alle blitt rike. Mange av oss bor i store hus og gjør de samme tingene som herskapet i Downton Abbey, bortsett fra at nå har vi bare én person til å hjelpe oss. Det er en hushjelp som kommer innom en gang i uka, og hvis du er heldig, tørker bort litt støv uten å ta med seg smykker og sølvtøy.

De resterende oppgavene må utføres av mor og far, noe som ofte kan føles utmattende. Spesielt hvis man har flere barn.

Barn er som regel den hyppigste grunnen til abort.

Menn, oftere enn kvinner, er tilhengere av abort fordi det er billigere og krever mindre kvalitetstid – og heller ingen kjøring til og fra aktiviteter.

Har du lestHvorfor fikk ungen til Vigeland gjort så mye – og dine ingenting?

I det moderne samfunn er det som regel mor som må stå for oppdragelsen av barna. Og når vi vet hvor mange plikter og oppgaver en gjennomsnittsmor må kjempe seg gjennom i løpet av en dag, er det ikke rart at hun tar noen snarveier.

Jeg tenker ikke på piller eller andre kjemiske hjelpemidler, men en unaturlig evne til å elske noen som absolutt ikke fortjener det.

Derfor er det kanskje ikke rart at jeg synes mange av dagens mor/barn forhold minner sterkt om kvinners forhold til katter.

Dette er slik jeg ser det:

 

Du kan aldri få en katt til å gjøre noe som helst nyttig i huset. Katter er uansvarlige og nekter å høre på overordnede, til tross for at de er fullstendig avhengig av disse for å få dekket sine daglige behov. Katter oppfører seg som rasshøl bare for moro skyld og er ute hele natta uten å si i fra før de stikker. Likevel er de like elsket når de vender tilbake.

Det er en enkel sammenlikning, jeg vet det. Men det som er verre er at dette ikke gjenspeiler majoriteten av dagens ungdom.

Mange unge minner enda mer om en gummiplante: De snakker ikke, flytter aldri, går på lavkalori diett, henger med hue og til tross for daglig stell og omsorg, kommer de aldri til å blomstre.

-oOo-

Likte du dette? Del gjerne med dine venner!

Email this to someoneShare on FacebookTweet about this on Twitter