DRAMMENS TIDENE, LØRDAG 17. MARS 2018:
Alene på scenen i en og en halv time med reisen gjennom sitt ville liv som manus leverte Herodes Falsk en imponerende forestilling, mener vår anmelder.
Stand Up show: En gang Herodes Falsk – Alltid Herodes Falsk Sted: Drammens Teater
Etter tolv års fravær fra scener og rampelys var en av Drammens største kjendiser gjennom tidene, og tidenes første norske stand-up artist, tilbake i sitt rette element. Alene på scenen i en og en halv time med reisen gjennom sitt ville liv som manus. Pumpet full av lenge oppspart testosteron, og med den rå humoren og det fullkomment grove uttrykket vi kjenner og elsker, hvertfall noen av oss, var det sterkt stimulerende å ha Herodes Falsk tilbake på stand-up scenen.
Med brodd og kompromissløs overlevering av sitt eget liv og levnet, som nesten ikke er til å tro selv for en med Herodes Falsk rykte, summerte han opp det hele til slutt med: «Det er ingenting som er viktigere enn å le av seg selv – hallelujah»! Før han gikk inn i ekstranummeret med en historie så vill og full av ekskrementer, viagra- overdose og dramatikk av en annen verden at man virkelig må spørre seg selv. Er det mulig?
Fra det ville partylivet på Kanariøyene, via Jahn Teigens reiseapotek, til en flyreise av det heller uvanlige slaget. Den var rett og slett er for grov til å være sann. Det vil si for alle andre enn Herodes Falsk. Samtidig er den også, om den er helt sann da, også forklaringen på hvorfor det har gått tolv år siden sist. Siden Herodes Falsk på en måte pensjonerte seg og solgte barndomshjemmet i Drammen.
Men dette var den store revansjen fra den sovende bjørnen. Etter at norsk stand up har tatt store steg i profesjonalitet og utvikling av karakterer har det sneket seg inn en følelse av at ballesparket har blitt borte. At det har blitt noe snilt og ufarlig over mye av det vi tilbys. Det røsket Herodes Falsk effektivt tak i.
Bare på innpust et par ganger, der en i publikum rakk å irritere på seg Herodes Falsk vrede under historien om plateutgivelsen «Born in Drammen», den gangen Herodes Falsk fikk slått sitt rasshøl opp i store butikkvinduer over hele landet i en sinnssyk parodi på Bruce Springsteens «Born in the USA» platecover, lot artisten intensiteten falle et par hakk.
Det er litt som med hiphop og Eminem. Ingen annen enn Herodes Falsk tilfører tilsvarende nerve, ekthet og rå energi i norsk stand up. Med bedre punchlines enn han har levert noen gang, tett regissert gjennom samfulle 85 minutter, var det saft i ballesparkene. Og om Herodes Falsk var rusten eller nervøs for dette comebacket så skjulte han det mesterlig.
Like grov som du husker han i sine velmaktsdager, den gangen kritikerne beskyldte han (og Tom Mathisen) for å stå bak «Det verste showet i Norge» og forærte dem norgesrekorder i antall terningkast 1.
Med utgangspunkt i sitt eget liv og sine egne historier var dette en helaftens forestilling som er «top notch» innen stand up i Norge. Fra de ville karakteristikkene av sine foreldre, til sin egen fødsel – som tok tre måneder, ville år på byen i Drammen med oppvaskhanske på hodet i Jonas Fjeld Rock’n Rolf Band på 70-tallet, måten han snublet inn i Jahn Teigen som ble til Prima Vera, turneer med strippersker, kåte elger på «byvandring» i Hallingdal, en fullstendig skakkjørt middag for TV2s programdirektør i sitt hjem i Drammen, rekapitulering av den verste av de 450 låtene han har vært med på å skrive med Jahn Teigens/ Anita Skorgans «Do re mi», tvilsomme sushi- leverandører og løs mage i India der Falsk kommenterte: «jeg trengte ikke tabletter, jeg trengte en kork», var forestillingen et manifest av hovedpersonens rolle som grunnlegger av den industrien som i dag heter norsk stand up og Latter.
Som når Herodes Falsk beskriver sitt «Tiden står stille» øyeblikk på en scene en gang han hadde med stripperne i full aksjon på Sentrum Scene i Oslo. Det koker på scenen, men da en av stripperskene går ned i «spagaten» så detter en blodig OB ut på scenegulvet. I øyeblikket da Herodes Falsk føler at tiden står stille, og bare venter på at hun som har avgitt dette vitnesbyrdet skal storme såret av scenen, så plukker hun resolutt opp det blodige beviset og lyrer det ut mot publikum. «Fatter’n ville vært stolt», kommenterer han og rister av tilbakeholdt latter.
Herodes Falsk imponerte oss sterkt med sin «En gang Herodes Falsk – Alltid Herodes Falsk» forestilling. Han lærte seg å overleve på 80 og 90-tallet med et repertoar der fising og onani gikk som en rød tråd gjennom forestillingene den gangen han var en pioner i norsk stand up, og han viser med denne reisen gjennom sitt eget liv at han fortsatt er en ener.
Han behersker sitt eget språk og sjargong fortsatt, og fremstår som en bedre artist enn noen sinne fordi temaene denne forestillingen inneholder er hans egne. Som han selv sier: «Det er ikke tilfeldig at det er 24 timer i døgnet, og at det er 24 flasker i en kasse med øl». Det finnes imidlertid bare en Herodes Falsk i dette landet, og det er ikke sikkert at du får så mange sjansene til å få oppleve dette showet, så grip den om du kan!
Johnny Andreassen, Drammens Tidene
