Ok, verden er blitt like vill som en Seinfeld-episode, men hvorfor oppfører alle seg som George?


Publisert 14.2.2022

Mange husker sikkert George Constanza fra Seinfeld, en av historiens mest morsomme og populære tv-serier. George var en ubehjelpelig egoist. 

Grådig, dobbelmoralsk, selvsentrert og kun opptatt av å grabbe til seg mest mulig på andres bekostning. Om han kunne profitere på det, ga han faen i om det gikk ut over unger, gamle eller handikappede – så lenge det var minimal sjanse for å bli oppdaget.

I en episode møter George en elegant og sexy dame på T-banen. De vekseler raffinerte blikk og kommer i snakk. George utgir seg for å være både rikere og smartere enn hva han er. 

Damen inviterer George til et hotellrom og han blir med i håp om at han kanskje kan oppleve et sexy eventyr.

Og ganske riktig, bare inne av døra, ber hun ham om å gjøre seg komfortabel mens hun går på badet for å skifte. Han ligger klar på senga i underbuksa da hun kommer tilbake i sexy undertøy. Uten blygsel og opphisset over sin utrolige flaks lar han fristerinnen lenke seg til senga med håndjern.

Så snart han er fastlåst returnerer damen til badet, for så å komme ut igjen fullt påkledd. George skjønner ingenting. Skal de ikke ha kinky sex?

Det er tydeligvis ikke damens plan. Hun gjennomsøker klærne hans og finner til sin fortvilelse kun seks dollar. Foraktet kaster hun lommeboka hans i veggen og åpner døra for å gå.

Sannheten har ennå ikke gått opp for George. I det hun smeller døra igjen etter seg, roper han: «Når sees vi igjen?»

Da jeg så denne episoden fikk jeg en uggen følelse av at vi alle i disse dager oppfører oss som George og at vi av rein egoisme frivillig lar oss føre bak lyset.

Jeg vet at jeg bare er en enkel komiker – vanligvis verken for eller i mot ting – bare fascinert over verden rundt meg. Men noen ganger er det for komikere en plikt å stille spørsmål.

Derfor vil jeg begynne med å spørre alle dere seriøse, intelligente og velmenende personer der ute om dere kan hjelpe meg? Alt jeg ønsker er noen fornuftige svar, slik at jeg ikke behøver å vitse om disse sakene.

Hva tror du om dette?

Om du sier NEI – men noen likevel stikker noe inn i kroppen din – er det voldtekt? 

Eller er det forskjell på sprøytespiss og pikk? 

Er det god nok unnskyldning at flertallet vil at du skal godta det? Er gruppevoldtekt ok fordi flertallet i rommet synes det er greit?

Jeg er ikke motstander av vaksiner. Jeg har tatt vaksiner hele mitt liv. Men jeg synes også det er naturlig å reagere om jeg ser en haug med røde flagg.

Så vidt jeg vet er det ikke en konspirasjonsteori at firmaene som lager den nye eksperimentelle vaksinen ikke er ansvarlige for bivirkninger eller dødsfall.

Det er også godt kjent at ingen av disse firmaene ønsker, og har fått rettens medhold i USA, på at ingrediensene i vaksinene ikke skal kunne bli offentliggjort før om 70 år.

Og ikke nok med det, flere av de samme firmaene er tidligere dømt og har måttet betale bøter på opp i mot en milliard kroner fordi de har solgt livsfarlige legemidler.

Er jeg blitt fargeblind, eller er ikke det jeg ser et rødt flagg?

Jeg ville vært like skeptisk til en bartender som gjemmer seg mens han mikser en drink, nekter å fortelle hva slags ingrediensener han har puttet i den – og som tidligere har vært dømt for å servere livsfarlige drinker?

Er massesuggesjon god nok grunn til å sette all fornuft til side? Er det blitt sånn at flertallet/ staten nå bestemmer over individets rett til å ta vare på sin egen kropp? 

Skal overvektige nektes adgang til MacDonald’s og narkomane stables i hengekøyer på Bastøy?

Dette er ikke morsomt, tenker du sikkert. Og det er riktig. Men, er sannheten at vi har en pandemi av folk som ikke vil stille spørsmål.

Er det greit at verdens politikere og byråkrater lager nye lover og regler uten at folk stemmer over det først? Er det demokrati bare fordi maktens utøvere sier at de gjør det for å redde demokratiet? 

Det ligger mye morsomt og venter her.

Onde og maktsyke politikere er morsomme. Eller? 

Når vi ser tilbake 70 år, er det lett å se hvor gale og onde mennesker kan være mot hverandre. Tyskerne bombet London så og si hver dag i flere år. De tok ingen hensyn til sivil eller barn, men slapp tonnevis av bomber midt i en storby full av uskyldige mennesker, bare med håp om å drepe flest mulig, inntil de som overlevde til slutt ville overgi seg.

Flertallet av tyskere under krigen syntes det var greit å bombe London. Det sier alt om massesuggesjon og om å la hopen få bestemme. 

Albert Speer var arkitekt for Hitlers konsentrasjons-leire. I sin selvbiografi skrev han at hans største synd ikke var det å designe konsentrasjons-leirene, men at han aldri spurte om hva og hvordan de skulle brukes. Han valgte å lukke øynene for sannheten. Det var hans største forbrytelse.

Er det mulig at massemedia ikke vet bedre, eller velger de å lukke øynene fordi de er blitt avhengig – som de fleste andre – av håndpenger fra folk med dype lommer?  

Er talefrihet og retten til å si hva du mener strøket fra grunnloven fordi noen mener å ha hevd på sannheten? Bør vi ikke se mange røde flagg, når jo flere spørsmål vi stiller, jo mer blir vi sensurert? 

Jeg håper noen kan gi meg fornuftige svar, men jeg tviler på det. 

I mine komikerøyne finnes det ikke lenger politikere – bare grådige, selvopptatte, degenererte freaks – som påstår at de gjør alt for å hjelpe deg og meg.

Bør vi ikke reagere, før vi alle, som George, er lenket til senga for godt? Hvordan kan vi godta at det ikke er lov å stille spørsmål? Godta sensur?

Er det på grunn av hva Mark Twain engang sa: «Det er lettere å lure folk – enn det er å overbevise folk om at de har blitt lurt!»

Når i historien har de som har bedrevet sensur av andres mening vært “the good guys”?

Personlig applauderer jeg “Truckers for freedom” over hele verden. Dette handler ikke om vaksine eller ikke, det handler om menneskers rett til å velge. Det er ikke politikk som er det viktigste, men kampen for menneskerettigheter og frihet for alle mennesker i framtiden.

I Canada rømte statsminister Trudeau og gjemte seg da demonstrantene kom til Ottawa. Sånn skal det være:

Dersom myndighetene er redd for folket, da har du et demokrati.

Om folket er redd for myndighetene, da er det et tyranni!