Myndighetene verden over har kjørt skuta på grunn – og nå vil de at du og dine etterkommere skal stå i bunn av båten og øse – mens de fortsetter å feste på øvre dekk.
Dette vil de klare om vi lar dem innføre Digitale Sentralbank Penger. Grunnen til at banker og myndigheter ønsker dette, er fordi teknologien gjør alt enklere – også å få full kontroll over alle mennesker.
Det økonomiske uføret verden har kommet opp i denne gang, begynte i 1971 da president Nixon fjernet dollaren fra gullstandarden. Etter det begynte USA og andre land å trykke vilt med penger.
Gjeld ble til penger.
Det er den offisielle begrunnelsen, men jeg tror det var en annen hendelse i 1971 som er like skyldig i den gigantiske gjelds-boblen og statsbudsjetter fullstendig ute av styring.
1971 var også det året da de første elektroniske kalkulatorene ble tilgjengelig for almenheten. Dette er en historisk viktig hendelse, for før dette måtte alle mennesker, INKLUDERT POLITIKERE, vite hvordan man LEGGER SAMMEN, TREKKER FRA, MULTIPLISERER OG DIVIDERER.
Men med en kalkulator i hendene kunne alle bare glemme disse gamle ferdighetene. Det tok bare noen få år før alle var fullstendig avhengig av den nye teknologien.
Hvis du handlet en vare som kostet 162,50 kroner og betalte med 200 kroner, var både du og ekspeditøren fullstendig henfallen til hjelp fra det elektroniske kasseapparatet for å vite hvor mye vekslepenger du skulle få tilbake. En hvilken som helst vilkårlig sum mellom 17,90 og 123,50 ville blitt akseptert med glatt ansikt fra begge parter.
Gjeld og inflasjon har tatt oss dit vi er i dag.
Da jeg vokste opp på 1960-tallet, bodde vi i iskalde hus med trekkfulle vinduer og ble underholdt av radioprogrammer som bare spilte klassisk musikk. Når vi våknet om morgenen var det rim på gulvteppet og katta hadde frosset fast til vinduskarmen.
Vi visste at vi levde på samme breddegrad som folk i Sibir og Alaska, men vi trivdes med mugg på maten og mose i veggene. Nordmenn var sterke og tøffe.
Det var bare én ting vi var redde for på den tiden, og det var kommunisme. Frykten for SOVJETUNIONEN og KINA var endeløs. 
Det vi visste om disse statene var at borgerne IKKE fikk lov til å reise ut av landet. Ville de reise til et annet land måtte de «hoppe av». Jeg behøver kanskje ikke si det, men pakketurer fikk aldri samme gjennomslag der som i Norge.
Og det at du kunne bli satt i fengsel om du hadde en annen mening enn styresmaktene gjorde også at det IKKE VAR MANGE SOM VILLE REISE INN I LANDENE.
Befolkningen jobbet i fabrikker og på bondegårder og i følge propagandaen var alle glade for å kunne dele alt de IKKE hadde med alle andre.
Det var et totalitært styresett som bestemte over alle deler av livet til befolkningen. Jeg personlig – ville heller bosatt meg hos en primitiv urbefolkning i Amazonas regnskog – enn å leve i en kommuniststat.
Men vi Nordmenn var lykkelige – der vi stod i våre boblejakker og gummistøvler – og myste mot horisonten. Et gråhvit syn som fikk deg til å lure på om Norge egentlig var plassert nede i bunn av en gigantisk Tupperware boks – og at SOL bare var diffust ord som noen hadde funnet på – akkurat som GUD.
Vi var fattige, men Norge var et fritt land. Alle kunne gjøre hva de ville, så lenge de ikke brøt norsk lov.
Ok, Arbeiderpartiet var et slags lettprodukt av kommunismen, men alle våre makthavere oste av snillhet. Politikere var så solidariske at det rant fra fingertuppene deres.
På Stortinget hadde de til og med en plakat med mottoet: «Vi hører på folket, men hva de sier, betyr ingenting!»
Jada, jada! Jeg fant på det mottoet, fordi det er sånn det alltid har føltes når jeg har fulgt med på politikk.
I disse dager er vi vant til at politkere juger, og det underminerer den tilliten som holder samfunnet sammen.
Hvis vi ikke har tillit til hverandre, så kan vi ikke jobbe sammen, ikke lære fra hverandre, ikke hygge oss sammen, ikke elske hverandre!
Løgn gjør verden til et forurenset og ubehagelig sted.
Men det er lett å bli slapp i gode tider! Jeg har levd lenge i et fritt og åpent samfunn hvor jeg har følt meg trygg og har kunnet ta ansvar for mitt eget liv. Det varte helt fra 1954 til 2020.
Det er vanskelig å se gjennom en tåke av løgn, men fordi folk flest ikke orker virkeligheten, er vi lette å lure.
Om noen hadde fortalt deg i 2019 at myndighetene neste år skulle bestemme – hvem som fikk lov til å gå på jobb, hvem som fikk lov til å jobbe, hvem som fikk lov til å reise, hvor du fikk lov til å reise, sensurere andres meninger, hva slags forretninger som fikk holde oppe, hvor mange mennesker du kunne ha besøk av i ditt eget hjem, hvor nærme du kunne stå ved siden av andre mennesker, nekte unger å gå på skole, at ansiktet ditt skulle være dekket av en maske, at du ikke fikk besøke dødende familiemedlemmer eller begrave dem med venner og familie tilstede – og ikke minst – hva slags medikamenter du måtte ta for å få lov til å delta i samfunnet – uten å la befolkningen ha ord med i laget.
Ville du trodd dem?
Nei. Det var et skrekkscenario selv ikke Jo Nesbø hadde turt å presentere, og om han hadde gjort det, ville redaktøren hans trodd at det hadde rabla for ham. Ingen ville trodd på noe så åndssvakt.
De som tror at dette ikke kan skje igjen har aldri vært i nærheten av en historiebok.
«Den som kontrollerer pengene, kontrollerer verden» er et kjent Henry Kissinger sitat. Cash er umulig å kontrollere, men i vår nye digitale verden er kontroll av penger mulig på en helt annen måte enn tidligere.
Norges Bank har i de siste 20 åra vært til stor inspirasjon for meg som komiker – fordi alt de har gjort er fullstendig galskap!
Mange land, inkludert Norge, planlegger å innføre Digitale Sentralbank Penger (DSP/CBDC).
Om dette blir innført, og cash blir fjernet, vil i ytterste konsekvens myndighetene og uvalgte byråkrater kunne ha full kontroll over alle menneskers liv. 
Mange jeg snakker med argumenterer med at vi allerede har digitale penger som kan spores, og det stemmer. Men det er en stor forskjell fra penger som kan spores – til penger som kan programmeres.
På den måten kan pengene dine få en holdbarhetsdato – slik at du ikke kan spare – eller de kan sperres mot forskjellig bruk – alt ettersom hva myndighetene mener du har gjort deg fortjent til. Kina har allerede et sosialt kreditt-system, og det er ingen grunn til at ikke vi også skal få det.
Politikere vil helt sikkert si: «Vi kommer aldri til å fjerne cash!»
Det er her dette med tillit kommer inn i bildet. Har våre folkevalgte gjort seg fortjent til vår tillit? Eller har vi blitt jugd til så mye at vi har problemer med å gjenkjenne sannheten?
Hva vil skje om vi gir politikere og banker ubegrenset makt? Kan vi ta sjansen på å la dem få innføre Digitale Sentralbank Penger?
For å gjøre en lang historie kort – NEI
