London School of Economics gjorde for litt siden en undersøkelse blant tidligere elever. Suksessfulle forretningsfolk ble spurt om hva som gjør dem lykkelige.
Resultatet var overraskende:
- Å tilbringe litt mer tid blant mennesker man liker.
- Å være mer ute i naturen.
- Nye opplevelser.
- Å kunne hjelpe andre.
- Å lytte til musikk du liker.
DETTE ER IKKE NOE JEG FINNER PÅ!
Ingenting av det som gjør disse dyktige og velstående personene lykkelige, er forbundet med TING.
Personlig elsker jeg musikk. Det er ikke nødvendig for meg å sitte stille og lytte til musikk. Jeg liker å gjøre det også, men ofte har jeg høy musikk på mens jeg skriver sketsjer, tv-serier eller bøker.
Musikk får blodet mitt til å sprudle.
Strømming av musikk er teknologinerdenes gave til musikkelskere.
Jeg har alltid elsket musikk, og har hatt flere store platesamlinger. Først hadde jeg mange tusen LP-plater, og senere, når teknologiutviklingen tvang meg til det, byttet jeg til en ny og utvidet samling på CD.
Hver gang jeg kjøpte et nytt album i min ungdom, lyttet jeg til melodiene og studerte tekstene.
Fra John Lennon lærte jeg å stille spørsmål ved autoriteter. Mick Jaggers såre hulking på Wild Horses lærte meg mye om følelser – og fra coverbildene til Bee Gees forstod jeg alt om for trange silke-skjorter og viktigheten av å ha en banan stappet ned i trange, hvite bukser.
På tross av mine store samlinger har jeg aldri følt at jeg har hatt nok musikk. Alltid har det vært mange artister jeg kun har lest om, men aldri
hatt mulighet til å lytte ordentlig til.
Å få tak i platene kan både ha vært vanskelig og dyrt. Det kan, bare som et eksempel, ha vært artister som blueslegenden Robert Johnson eller countryinspirasjonen Gram Parsons.
Dette er folk som har påvirket Eric Clapton og Keith Richards. Jeg har selvsagt hørt noen låter her og der, men har aldri hatt muligheten til å kunne sette meg ned å lytte til hva de egentlig har gjort.
For noen dager siden takket jeg ja til et tre måneders prøveabonnement på Apple Music og i løpet av sekunder hadde jeg tilgang på 30 millioner sanger.
Jeg tenkte det skulle være en evigvarende bursdagsgave til meg selv.
Og for en gave det er…
Etter bare én uke har tilgangen til denne enorme mengden med musikk beriket livet mitt. Nå kan jeg til og med velge om jeg vil ignorere alle de låtene andre påstår at jeg absolutt må høre. Eller jeg kan sjekke alt av ny musikk.
Med et par tastetrykk kan jeg nå sammenlikne all verdens forskjellige artister og band.
Ikke før i går gikk det opp for meg at Oasis høres akkurat ut som om The Beatles hadde gjenoppstått og bestemt seg for å lage en parodi på Wings.
Selvsagt får ikke artister like godt betalt for strømming som når folk kjøper fysiske plater, men musikere, og her snakker jeg av egen erfaring, bryr seg lite om hvor mye penger plateselskap og distributører stjeler fra dem, så lenge ingen begynner å ta prosenter av groupisene.
Uansett – at alle kan ha en slik musikkskatt med seg overalt de går – er rett og slett fantastisk. Verdien av å ha tilgang på så mye musikk er noe av største som har skjedd i mitt liv.
Hvis du har vansker med å forstå hvor mye dette betyr for meg, kanskje dette forklarer noe:
Om noen hadde kommet til meg og sagt: Du kan få velge mellom to ting, men du kan ikke få begge. Enten kan du få en helt splitter ny Tesla gratis – eller du kan få et abonnement på Apple Music som du må betale 100 kroner i måneden for.
Jeg ville valgt det siste.
Musikk er kunst og kommunikasjon, og hvis det rører ved deg så er det en suksess. Om du ikke føler noe, skip til neste låt!
