Det var en nydelig sommerdag i Kristiansand. Tom og jeg satt på en uterestaurant og kikket på folk i kortbukser som spiste reker på bryggekanten. Det var så varmt at måkene ikke gadd å lette for få tak i skallet som ble kastet på sjøen.
”Pussig å tenke på,” sa Tom,” nå er Hanne Krogh, Sissel Kyrkjebø og den gjengen der i studio og spiller inn juleplate. Det er imponerende hvordan de får folk til å tro på at de er i julestemning.”
”Juleplater er forferdelig,” sa jeg. ”Det er bare et forsøk fra tredjeklasses artister på å cashe inn litt ekstra kroner til jul. En av de aller verste jeg kan huske er en som heter Kald, kald jul alene. Av alle teite personer som kan finne på å lage juleplate, er denne med Knut Bjørnsen den verste.
Vi lo høyt og lenge.
”Da jeg var med i Jonas Fjeld Band,” sa jeg, ”lagde vi en sang som heter Kjære pappa ikke drikk nå igjen. Den ble skrevet etter at jeg hadde hørt plata til Knut Bjørnsen på radio. Jeg smurte sammen en historie om en far som kommer dritings hjem på julaften, banker mor og kaster juletreet ut på gata. Det var ment som en parodi, men jeg har opplevd at folk har tatt den seriøst.”
”Vi burde lage et helt album med sånne sanger,” sa Tom. ”En juleplate som setter punktum for alle juleplater.”
”Ja,” sa jeg. ”Hva med to uteliggere som feirer jula nede i en container. Det må vel være trist nok?”
Julekort til landets platesjapper.
På vei tilbake til Oslo satt vi i bilen kokte opp forskjellige titler på tåpelige julesanger; Ja visst, Jula er trist, Nissen er en jævla kødd, Vondt i hue, Jul i Australia, Jul på krita, Hun fikk aldri kjøpt nok… etc., etc.
Fire timer senere hadde vi mer enn nok ideer til å fylle opp et helt album med idiotiske låter, og siden vi begge var enige om at det ikke kunne ta lang tid å skrive disse sangene, booket jeg studio uka etter.
Jeg booket bare én dag til innspillingen, for vi var like enige om at mer enn én dag av livet er det ikke verdt å bruke bort på å spille inn et album med julesanger. Etter en rask ringerunde hadde jeg også fått samlet et knippe av landets beste musikere. Marius Müller produserte alltid våre plater, men denne var også han enig i at skulle bli dårlig, så her måtte vi la «Viggo og Reidar» bestemme.
Bandet denne sommerdagen bestod av Marius Müller, Geir Langslet, Geir Holmsen og Bruce Rasmussen. Alle stilte i dress og slips, studioet var pyntet med juledekorasjoner og jeg lagde gløgg. Stemningen var god fra første akkord.
Alle sangene ble innspilt live. Noen ganger var det så live, du kan høre at det ikke er kor på første refreng, men så blir det mer og mer kor etter hvert. Det er fordi kontrollrommet var fullt av kamerater (blant andre Tor Milde og Geir Waade) som var innom for å drikke gløgg, og når det gikk opp for oss at her mangler det kor, stormet alle inn og hylte med på det som var igjen av sangen. Det var aldri snakk om å gjøre et nytt opptak.
Er du også kamerat, ikke nøl med å dele denne:
Alle plater blir mikset etter innspilling, men det syntes vi var feigt å gjøre med denne juleplaten, så vi spilte direkte inn på mastertapen. Resultatet er derfor at du hører akkurat hva som skjedde under hele innspillingen.
Dette er så lenge siden at verden ikke engang hadde hørt om CD-plater, langt mindre digital nedlastning. Den gangen måtte det først graveres en master som deretter ble brukt hver gang man presset opp vinyl-plater. Det ble brukt mye tid, energi og penger på dette for å få lyden til å bli best mulig.
Plateselskapet vårt, Sonet, pleide å mastre platene de laget hos Cutting room i Stockholm. De var veldig hippe på den tiden og mastret album for artister som Phil Collins og David Bowie. Hvordan og hvem som mastret en plate ble sett på som utrolig viktig.
Derfor sendte vi mastertapen med Viggo & Reidar synger julen inn til Cutting room. Utenpå pakken skrev vi: Må ikke lyttes til!!! Skal ha samme innstilling som forrige artist – uansett hvem det er!!!
Cover er også viktig, spesielt på juleplater. Folk må få julestemning bare av å se omslaget. Derfor satte jeg meg ned, fant frem et gammelt bilde, og tegnet resten av coveret med venstre hånd. Jeg er ikke kjevhendt, så resultatet ble akkurat så ille som verdens verste juleplate fortjener.
Det var, som du skjønner, ingen kostbar plate å lage. Vi ønsket egentlig bare å gi en tupp i ræva til alle artister som seriøst kommersialiserer jula.
Hadde det vært opp til meg, ville det bare eksistert to-tre seriøse juleplater. Resten av julesangene ville vært i samme stil som Viggo & Reidar synger julen inn.
Men selvsagt, vi laget ikke en juleplate uten å konsultere høyere makter først. I Tredje Mosebok, Matteus 7:12 står det: Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.
Vi hadde altså Gud, Jesus og Julenissen med oss på laget når vi laget denne plata; vi ønsket en alternativ jul for oss og derfor laget vi denne plata for DERE.
Dessverre har utviklingen på jula tatt en helt annen retning enn hva jeg håpet på da denne plata ble laget i 1985. For 30 år siden kunne en familie på fire leve godt et helt år på det samme som i dag blir brukt på julepresanger til én gullunge.
Vil du høre gode og oppbyggelige julesanger, finner du den HER .
Viggo & Reidar i Oslo Spektrum.
