Med jevne mellomrom dukker det opp avisartikler som ønsker å analysere norsk humor og komikere. Disse blir skrevet av journalister som enten (1) er unormalt opptatt av humor, eller (2) etter å ha stirret ut av vinduet i flere dager, ikke klarer å finne noe som helst interessant å skrive om fra dagens samfunn.
Dagbladet hadde for en tid tilbake en artikkel som etterlyste mer originalitet fra dagens norske komikere. Ikke noe galt med det, selvsagt. Men hva med resten av samfunnet? Det er ikke bare komikere som mangler originalitet. Ingen tør å stikke seg ut lenger. Alle er patetisk like, ingen ønsker å skille seg ut.
Foreldre oppdrar barna sine, ikke til å bli bra mennesker, men til å likne mest mulig på naboens unger.
Politikere har ingen intensjon om å gjøre det som er best for folket, bare forkynne det de tror vil gi dem størst oppslutning. Politiske partier er i dag så like at absolutt alle er kjent for ikke å holde hva de lover.
Aviser skriver om de samme tingene, og etter hvert som de fleste går over til å bli nettaviser blir de enda mer like. For meg er ordet nettavis i dag omtrent synonymt med dårlig journalistikk.
Sjefsøkonomer i våre største banker er blitt like upålitelige som det meteorologer var på 60-tallet…
Ok, jeg kan dra denne leksa om de aller fleste grupperinger i samfunnet, men lista er så lang, jeg kan ikke vie resten av livet mitt til denne bloggen.
Er det én ting som er i ferd med å kvele den vestlige verden, så er det vår desperate trang til å være politisk korrekte absolutt hele tiden. Mediene er desperat redde for å skrive sannheten i frykt for å miste statsstøtte – akkurat som komikere er redde for å ikke komme på tv dersom de skiller seg ut.
Dessverre liker vi mennesker ideen om at andre skal fortelle oss hva vi skal gjøre. Vi liker at andre tar avgjørelser for oss fordi det er mindre brysomt enn å være nødt til å ta avgjørelsen selv. Derfor får alle som tar mange, raske og høylytte avgjørelser våre stemmer.
Vi er ikke lenger et folkeferd som krever solidaritet og slåss for det som er best for alle. I stedet har vi delt oss opp i en haug forskjellige grupperinger, kun interessert i hva som er best for oss selv, vår gruppe og vår sak.
Morten Tyldum, oscarnominert regissør, uttalte i et intervju: ”Det er ikke min oppgave å være snill.” Selvfølgelig ikke. Han er en ener og derfor gjør han alt han kan for at filmen han lager skal bli den beste filmen det er mulig for ham å lage. Han driter i om to skuespillere må stå i iskaldt vann og vente på en ekstra tagning. Fokuset er på sluttproduktet.
I dag finner du mange flinke og modige folk i forskjellige yrker. De lager fantastiske filmer, finner opp makeløs teknologi, utvikler fornybar energi og bruker sin genialitet til å sørge for at utviklingen går sin gang. Enerne blant oss jobber hele tiden for fullt. Dessverre gjør de det som oftest for seg selv og for å tjene mest mulig penger – sjelden for samfunnet.
Regner ikke med å få venner med denne uttalelsen; men alle genier har dessverre jævla mange dumme klassekamerater. Jeg tenker ikke på dem som ingen vil sitte ved siden av i klasserommet eller ha med på hyttetur. Eller dem som er usosiale og lager masse bråk. Nei, jeg sikter til den store hopen. De normale.
Foreldre som skal oppdra neste generasjon til å ta vare på kloden, men som er mer opptatt av at gullungene ikke skal komme i gymtimen med sokker som har blitt umoderne siden forrige uke.
Å oppdra barn er kanskje den vanskeligste oppgavene et menneske kan få, og –ironisk nok – å få barn er noe av det letteste et menneske kan gjøre. Et sekund med ukontrollert sæd og et tøylesløst helvete kan være løs.
Det som er trist er at vi får akkurat hva vi fortjener, enten det er unger, komikere, journalister eller politikere. I dag er alt avhengig av omsetning og meningsmålinger. Ingenting får se dagens lys om det ikke blir kvernet slik at det blir godkjent av majoriteten.
Groucho Marx – original komiker
Så hvis du ikke er fornøyd med kvaliteten på norske komikere, eller for den saks skyld, våre politikere eller foreldre – og vil vite hvem som har skylden – ta en titt i speilet.
Og om du ønsker å vite hvordan folk reagerer på original humor, gå inn på McDonald’s og nevn Jesus 300 ganger mens du bestiller en burger.
