Her om dagen møtte jeg Gud på en kafeteria på Liertoppen Storsenter. Han var høflig, tilbakelent og distingvert. Begge er vi avdankede kjendiser, så vi vekket ingen oppmerksomhet blant shopperne som stresset rundt oss.
”Hva skjer når Café Jorden blinker med lysene?” var mitt første spørsmål. ”Og, ikke minst, når kommer jeg til å dø?”
Med hverdagen full av pandemier og kriger er dette noe jeg ofte tenker på, det må jeg bare innrømme.
Gud så på meg med en forundret mine.
”Hvorfor vil du vite det?” sa Han.
”Hallo, du er Gud, vet du ikke at alle mennesker er redde for å dø? Hvorfor kan du ikke bare gi oss en fast dato, slik at vi ikke behøver å gå rundt å lure hele tiden?”
Gud kikket seg diskret rundt.
”Er du sikker på om du vil vite datoen,” sa Han. ”Hvis jeg fortalte deg at du ikke skal dø før om femti år fra nå, ville du egentlig følt deg noe bedre? Slik jeg kjenner deg, ville du uansett våknet opp hver dag og tenkt:
Bare så og så mange dager igjen, og så er det SLUTT. Hva er egentlig vitsen med å leve?”
Jeg sa: ”Ok, jeg bekymrer meg mye, men jeg vil gjerne vite det. Har du satt en dato, eller ikke?”
”Joda,” sa Gud, ”men hvorfor i all verden skulle du ha interesse av å vite dødsdatoen din?”
”Jeg kan se flere grunner. Blant annet kunne det vært profitabelt av finansielle årsaker. Det ville være deilig å vite om jeg har nok midler til å leve av resten av livet, eller om jeg må spare. Om jeg vet datoen, kan jeg sløse bort alt jeg får tak i av penger, reise verden rundt, boltre meg i fest og moro, og så – akkurat rett før inkassoen kommer og folk vil slå meg konkurs – legger jeg på røret. Om jeg ikke kommer til himmelen etter døden, så kan jeg sørge for å være i himmelriket mens jeg lever.”
”Hmm,..” Gud ristet på hodet, og sa: ”Jeg visste det var en tabbe da jeg lot menneskene finne opp medisin. Det var for å kurere sykdommer, ikke for at folk skulle ruse seg på dem.”
”Og det sier du først nå. Når du ser på verdens ledere, så er helt klart alle sammen sterkt medisinerte. Ingen av dem bryr seg om fremtiden, det er helt tydelig. Alt går ut på å bruke mest mulig NÅ. Forbruk er det som skal redde menneskeheten og gjøre oss lykkelige. Presidenter, statsministere og sentralbanksjefer sier alle det samme; det er din plikt som samfunnsborger å bruke opp alt du har – og så femdoble det i et lån. Forbruk er lykke! Jeg gjør bare som alle andre – og følger våre ledere.”
GUD sa: «Jeg lot noen finne opp internett fordi folk sa at grunnen til at så mange mennesker er uopplyste, var mangelen på tilgang til informasjon. Nå vet jeg at det ikke er grunnen!»
«Helt klart! Du har skapt oss dumme, og det er din skyld at ingen bryr seg. Folk vet ikke når utløpsdatoen på kroppen deres er, og siden du i stedet for hjerne har utstyrt veldig mange med et gambling-gen, satser de på at banken er minst like holdbar som livet. Det eneste internett brukes til er å piske opp frykten for smittsomme sykdommer, naturkatastrofer, økonomisk kollaps, sult og atomkrig. Jeg forstår ikke hvordan du kan la alt dette skje? Kunne du ikke bare latt alle mennesker vært utstyrt med ett ”gen” som gjorde at om vi brøt en av de de syv dødssyndene, så ville øyeblikkelig holdbarhetsdatoen være over, og vips så var vi borte?”
”Jo, du sier noe. Jeg begynner å tvile på mine evner som Gud. I utgangspunktet hadde jeg stor tro på mennesket, men jeg hadde aldri forutsett at de dummeste av dem skulle organisere seg og bli politikere. Mange land har nå, takket være sine egne folkevalgte, kommet opp i en håpløs økonomisk situasjon. De lager til og med penger ut av luft uten at det hjelper. Eneste mulighet for å holde hjulene i gang er å selge narkotika og lage pornofilmer. Hva kan en stakkars Gud gjøre?”
”Så vi skal bare gi opp, da?”
”Ja, det ser ganske mørkt ut, men som den Europeiske sentralbanksjefen sa her forleden: ”Livet er kort – spis desserten først! Jeg tror det er et smart råd.”
I utgangspunktet må jeg kanskje innrømme at Moses fikk mer ut av sin samtale med Gud enn hva jeg gjorde. Men på den annen side, selv om DE TI BUD er bra, så har svært få brydd seg om dem.
Etter flere tusen år med formaninger er det likevel SKURKENE SOM VINNER. Paven og kompisene hans har ikke en sjanse.
Amen.
Besøk også gjerne vår humorkanal hvor du finner hundrevis av videosketsjer og sanger:
