To kvelder i midten av februar fremfører jeg showet mitt på Ole Bull Scene i Bergen. Akkurat nå ser det ut til å bli de to siste gangene hvor jeg opptrer som komiker. Jeg vet ikke, men det er mulig!
Jeg er blitt pensjonist. Heldigvis er jeg frisk og har alle tennene mine inntakt. Men jeg trenger ikke jobbe. Jeg kan fint leve av pensjonen jeg får fra staten – så lenge jeg er fornøyd med å spise samme maten som bikkjene mine.
Ingenting er morsommere enn å opptre.
Livet har mye moro å by på, men dessverre er det ikke mulig å gjøre alt på én gang. Jeg elsker å opptre, men hater å reise.
Det å stå foran en full sal av hylende folk er en fantastisk opplevelse, men i de førtifem årene jeg vært komiker har jeg neppe stått på scenen mer enn 1% av tiden jeg har brukt på å komme til og fra lokalene hvor jeg har opptrådt.
Ok, jeg skjønner at mange nå vil spørre om hvor mange prosent av tiden jeg har tilbrakt i en seng – som er blitt brukt til sex? Og om prosenten er under to – vil jeg da slutte med sex?
Selvsagt ikke, men humor og sex kan ikke sammenliknes! Når et show er over, må du hjem igjen, uansett hvor stor suksess det var. Du kan ikke bare rulle deg over på siden og sovne med et fornøyd glis rundt munn.
Men selv for komikere finnes det en grense for hvor mye vi klarer å le av møkkete toaletter, uspiselig kafeteriamat, innsjekkingskøer, flyvertinner, trange flyseter, resepsjonister, harde puter, bløte senger og svinedyrt øl. Etter førtifem år på veien
innser du at livet har bestått mer av reising enn humor. Og av all tiden du bruker, går nesten ingenting til det du er god på og som du liker å gjøre.
Akkurat sånn var det også å lage tv-serier og plater. Det var fantastisk moro å skrive og spille dem inn, men etter hvert ble byråkratiet rundt mer altoppslukende enn å lage moro. Salg ble viktigere enn humor, og før du fikk lov til å lage moro måtte du klare å overbevise selgere om at det du kreerte var salgbart. Det året vi innså at vi brukte mer tid på møter enn på å skrive moro, ga vi oss med plater og tv.
Ole Bull Scene, Bergen 15. og 16. februar 2019
Derfor ble jeg veldig oppløftet av å lese om Solskjær som manager i Manchester United. Han ville at spillerne skulle gå ut på banen å leke og gjøre det de er gode på, uten å tenke for mye strategi. Resultatet var ikke like viktig som at verdens beste fotballspillere hadde det moro og gjorde det de var best på.
Det minnet meg om Prima Vera. Vi fikk lov til å gjøre som vi ville og det vi var best på, og resultatene kom av seg selv. Folk kunne høre at vi hadde det moro i studio.
Solskjær-effekten kom veldig tidlig til oss. Ole Gunnar var bare fire år da han produserte den første Prima Vera plata.
I dag har jeg ikke råd til å hyre Solskjær, og jeg har reist alt for mange ganger rundt kloden i jobbsammenheng til at reising føles som en lek.
Så det er ikke tull.
Showene i Bergen kan bli mine siste på grunn av for mye reising. Derfor bør du komme.
Eller, du kan kontakte meg.
Du skal ikke se bort i fra at jeg vil fortsette med show, men fra nå av må én og én person komme hjem til meg.
Billetter til OLE BULL SCENE får du ved å trykke her.
Del dette gjerne med din venner, kanskje blir de mine venner også!
