Jeg elsker det når staten ansetter gamblere for å forvalte landets formue. Det er humor på høyt plan.
Statens pensjonsfond utland leker seg på verdens børser. Resultat: 449 milliarder minus i tredje kvartal. 449.000.000.000 kroner borte. Bada Bing!!!
Verdiene forsvinner så raskt, oljefondet kunne like gjerne blitt forvaltet av Tony Soprano.
Norges formue er plassert i oljefondet som igjen eies av det norske folk. Det er deg og meg.
Problemet er at verken jeg, eller noen jeg kjenner, har peiling på aksjer. Nicolai Tangen er leder for gjengen som leker med den norske formuen på verdens børser. Jeg håper de har mer peiling enn naboen min. Han trodde Nasdaq var en ny elbil fra Tesla.
Norge er som en seilbåt – og olje er vår vind.
Våre forfedre var sjøfarere, så vi burde forstå at uten vind kommer vi ingensteds og kan verken bestemme fart eller retning. Slutter det å blåse er det umulig å ha kontroll. Det vet alle som har forsøkt å ro en stor seilbåt.
Om vi lar gamblere leke med formuen vi har, og lar miljøpolitikere sage av oljegreina vi sitter på – kan vi nordmenn komme til å spise suppe resten av livet – kokt på alle de avdankede moteklærne vi har i skapet.
Argentina mangler vind i seilene – det kan skje oss også!
Børs og oljepriser kan gjøre hvem som helst svimmel. Wall Street og resten av røkla er mer ustødige enn gangen til Joe Biden.
Hvis du leser økonomiske tidsskrifter, så ser du at personene som titulerer seg selv som økonomiske eksperter er dem det går mest rundt for. De kunne ikke vært mer forvirra om de hadde vært med The Beatles til India – tatt LSD – sittet med beina i kors og lyttet til sitar-klimpring.
Er det ikke underholdene å lese finansaviser? Det største krakket i historien blir neste dag etterfulgt av den beste børsdagen siden målingene begynte. Sjansen for at disse ekspertene skal ha rett, er like stor som om jeg taster et vilkårlig telefonnummer – og ender opp med å få Kong Harald på tråden.
Jeg hadde ikke brydd meg mye om dette – BORTSETT FRA AT DET ER MIN PENSJON OG FREMTID SOM FORSVINNER.
Men én ting er sikkert:
Uansett hva som skjer, så vil jeg bo i Syden som pensjonist.
Og det finnes et enkelt kompass for hvordan det livet vil bli:
Bikker oljeprisen tilbake til gamle høyder – takket være krig og annet faenskap – vil du finne meg ved en swimmingpool omringet av halvnakne damer og iskalde drinker.
Om oljeprisen, derimot, går rett i dass – vil du finne meg ravende rundt i rundkjøringa i Puerto Rico med bøtte og en møkkete klut – desperat på jakt etter et bilvindu å vaske.
Her finner du mer moro: http://falsk.no/boker-2/
