Når du hører en hitlåt på radioen tror du sikkert ikke – selv i dine villeste drømmer – at det er lett å skrive en listetopper?
Jeg har ikke mye erfaring som popartist, men jeg går ut i fra at de fleste som ønsker å toppe hitlistene legger ned litt arbeide og gjør så godt de kan?
Selvfølgelig kan ikke alle være like geniale som Tom og jeg. Vi kom opp med en hitlåt som ble innspilt på ti minutter – og lyrikken som fikk hele folket til å ta av seg hatten i beundring var:
HEI
Ikke bare ett HEI, selvsagt. Det ble gjentatt hele åtte ganger.
HEI HEI HEI HEI
HEI HEI HEI HEI
Det var mer tekst også, men den var det ingen som fikk med seg. Det var HEI som gjorde sangen til en hit. La meg forklare:
Dette kan kanskje høres rart ut, men på slutten av 70-tallet var det ikke uvanlig at trekkspillmusikk toppet VG-lista. Dette var musikk som ble kalt gammeldans, antakeligvis fordi de som likte sånn musikk som oftest kombinerte musikken med å drikke litervis med hjemmebrent og danse på knærne. Hadde Keith Richards vokst opp i Norge hadde han sett ut som han gjør i dag, allerede i 1963.
Mick og Keith som norske 20-åringer.
Prima Vera ble i hovedsak startet som et angrep på den musikkulturen som regjerte i Norge på 70-tallet. NRK var ledestjernen og uansett hvor dårlig artistene var, tok de seg selv fryktelig alvorlig. Selvironi i norsk kulturliv på den tiden var sjeldnere enn kamelutleie på Finnmarksvidda.
Trekkspill var ikke et instrument vi satte høyt, men faren til Tom hadde et trekkspill som han pleide å underholde hyttenaboer med hver St. Hans-aften. Og siden låta vi ønsket å radbrekke var en tradisjonell polka, gjort populær av Freddy Kristoffersen, kunne han allerede spille den.
Tom og hans far under innspillingen av Det er Norge som er bra
Han kom i studio, gjorde ett opptak og gikk igjen. Lite visste noen av oss at den skulle bli en enorm hit og landeplage (i ordets rette forstand).
Resten av teksten, var en satire på nordmenns selvgodhet. Dette var ti år etter vi hadde funnet olje, og det første snev at stormannsgalskap var allerede begynt å dukke opp i befolkningen.
Etter at Tom hadde lagt på sang, føltes det ikke som om vi hadde fått til det vi var ute etter. Tom brukte sin lystige, morsomme stemme, men det var likevel noe som manglet. Resultatet var ikke særlig annerledes enn det vi ønsket å parodiere; dårlig innspilt trekkspillmusikk.
På Freddy Kristoffersens versjon var det noen entusiastiske HEI i refrengene. Men når vi gjorde det, ble låta bare enda dårligere. Det var ingen distanse fra det vi ville parodiere.
I en gjennomkjøring improviserte Tom i stedet et flatt og totalt u-entusiastisk HEI, og plutselig satt alt som et skudd. Jeg visste ikke at du musikalsk kunne skli på et bananskall før dette, men det er akkurat det som skjer. Det er musikalsk slapstick i sin enkleste form.
Innspillingen av Det er Norge som er bra er godt bevis på den kreative magien som kan oppstå når profesjonelle komikere bruker en times tid i studio – vi klarte også, uten hjelp fra resepsjonisten, å ringe etter taxi da innspillingen var over.
Og ikke glem høstens turné: http://falsk.no/herodes-falsk-pa-turne-2019/
