NIDAROSDOMEN:
Dette er den formen for bakrus som først gav spiren til uttrykket Kuppelhue. Du våkner opp med følelsen av at hodet ditt innvendig er blitt tatovert med maleriene fra taket på det Sixtstinske kappel. Etter noe få minutter i våken tilstand kjennes det ut som om noen har monterte bjellene fra kirketårnet i Nidarosdomen rett bak bihulene dine og hver gang du flytter blikket så mye som en millimeter, føles det som om kirken ringer inn til kongebryllup.
SATANS DØMMEKRAFT:
En grusom tilstand; du våkner opp og tror at hele verden rister – inkludert huset, senga og magen. Det føles som om hjernen din spretter opp og ned i en enorm hodeskalle som mest sannsynlig tilhører deg selv. Dette er en form for bakrus som ofte dukker opp når det siste du husker fra kvelden før er at du ble nektet servering på en restaurant, og reaksjonen din var: «Dra til helvete! Vi trenger ikke å legge igjen mer penger på dette drittstedet! La oss dra hjem til meg. Jeg har ei kanne 96% i kjelleren. Den har stått der siden jeg arvet den fra onkelen min i Valdres for 8 åtte år siden.»
JEG – ET RASSHØL:
Noe av det verste med bakrus kan være skyldfølelse, skam og anger. Det er en ganske vanlig reaksjon etter en kveld på byen, spesielt når du våkner opp på et hotellrom i et fremmed land og når du ser deg rundt er TV’n knust, senga brenner og i hånda holder du en krøllete visakvittering fra et horehus med navnet «Gay Pride! Før du klarer å tenke klart, hopper samvittigheten din ut av minibaren og dunker løs på hodet ditt med ei slegge.
ONDSKAPENS STATOIL:
Denne formen for bakrus virker som om djevelen har gått i kompaniskap med Statoil og sammen har de monterte ALLE boreriggene i Nordsjøen direkte på trommehinnene dine. Dagslys kan bli så ubehagelig at du velger å installere blygardiner på soveværelset. Selv de svakeste lyder kjennes ut som om brutale fangstmenn hugger hakepikken sin gjennom trommehinnene dine.
Disse beskrivelsene av fyllesjuke, er hentet fra boka SJENERØS SJIKANE. Vil du lese mer moro, finner du den HER.
